KAMOS-FORANDRINGSKRAFTEN leses Gratis på NB/NO. Hoved-Oppgaven og KAMOS 2 DIFFERENSIALKRAFTEN + 2 TILLEGG får du for 100 kr.

Opplysninger:

Denne er under ut-arbeidelse nå!

Next Forlag Bergersen org 920766048 tlf/mob 95882471

Forsker/Vitenskaps-analytiker/Logisk funksjon/Bevissthets-funksjonen/Vitenskaps-filosofi. Kosmisk Teori.

Kamos høres rart ut: Men da samme kosmiske funksjoner endres til kaotisk tilstand, og samme Kaos endres til balanserte ordens-funksjoner igjen, så betyr dette at samme felt-kraft/energi endrer seg mellom de to tilstander slik at de må ha et felles dypere funksjons-nivå: Det er denne funksjonen som jeg har funnet.

Kamos er en dypere funksjons-beskrivelse som årsak til både kaos og kosmos-funksjoner, og overgangen mellom disse. Transformasjonen, også mellom de fysiske felt-lover. Og denne modellen ga de fysiske lover av seg selv, men ikke uten kraftig forsknings-ut-prøvelse sammenlignet med det vi kaller vår deduktive verden som vi har måledata fra. Dette er to forskjellige undersøkelses-veier av den samme rom-tid-funksjonen.

En slik sammenligning har ikke lov til å benytte formler, lover, men kun denne funksjonen som gir lik balanse gjennom en helhet, og som utveksler. Men du må benytte balansen til å finne, og forklare, hva slags betingelser det skal til for at et jevnt felt oppstår, og hvorfor et slikt jevnt felt kan få dannelse av partikler i seg, som gjennomsnittlig utrolig små mengder likedanne energi-partikler. Det lyktes logisk, med den konsekvens at virkningene til disse dannet lovene og mengde-tallene som samsvarer med de fysiske akselerasjoner og kombinasjons-mengden til slike partikler ved dannelse, splittelse og sammenføyning av slike virkninger som ga like forhold som det vi ser i elektron-tall, proton-tall. nøytron-tall.

Manko og overskudds-partikler og hvordan en deling av slikt skjer i ett trykkfelt som er jevnt, virker spøkelses-aktig. Du får bare en dunkel følelse av at dette ligner de ekte partiklene. Det tar så tid å finne ut hvilke delinger som må til, og hvilke prosesser som må skje i balansene, for at dette skal samstemme med lys, negative og positive partikler, antipartikler og nøytrale partikler, gravitasjons-mengder. Men forholdet viser tydelig de samme tetthets-forhold som partikkel-feltene har innbyrdes. Først når en logisk balanse er funnet, og konsekvensen av dette er utredet, kan en sammenligne med måledata, observasjoner og egenskaper vi kjenner til i den fysiske verden, og med fysikk og kjemi.

Videre om da de logisk selektive funksjoner da vil danne forbindelser lignende de organiske/uorganiske kjemiske forbindelser. Det betyr videre at det stemmer med rom-bevegelses-formene, felt-retningene, som virkninger lignende Einsteins form-modeller, og samtidig de fysiske enhets-mål som benyttes til formlenes proporsjonale sammenligninger i fysikken totalt sett. Om det er riktig så forklarer dette logisk hvorfor de to modellene har identiske Data, og hvilken funksjon som danner disse. At de er like, forenlige, hvorfor det finnes en naturlig felt-bevegelses-vei.

Måledata er uten-ifra-observasjon. Sammenligningen like og ulike for dimensjonene gir den indre funksjons-observasjonen, men må sammenlignes med uten-ifra-observasjonen for å se om dette stemmer. Denne må finne ut hva som logisk skjer først, for så å se om det gir det samme som måle-dataene. Denne stemte altså både med rom-tid-bevegelses-formene til Einstein og hans, og våres felt-lignings-lover for det samme i fysikken. 

Den ene sammenligner styrke-data ved enhets-måling. Den andre sammenligner like og ulike mellom tid, rom, styrke, bevegelse, energi og former, for så konkludere med hva som går eller ikke går av random tilfeldig og hva som må inntreffe samtidig i et punkt, i en posisjon eller i en kontinuitet, et helhets-sammenhengende rom-tid-system.

Utgangspunktet var balanse/likevekts-faktoren som ikke hadde annen funksjons-referanse enn det som modellen ga, da ingen andre modeller kunne forklare hvilken funksjon som ga balansen logisk. Antikkens, religionenes, filosofiens, Aristoteles, Newtons, Einsteins, Dirac-Bohrs, Hawkings og CERNs problemer. Funksjonen forklarer balanse-årsak først, og hva som må til for at fysiske og bevisste preferanser skal kunne dannes ut fra dette. Grunn-funksjon også til valg-funksjon. Mystikk og logikk oppstår fra samme grunn-funksjon.

Våre alminnelige lover har ikke en årsaks-funksjon som lett lar seg forklare men blir matematisk-geometrisk og i formler. Kamos-funksjonen kan benytte et mer vanlig språk, ord, i sine fremstillinger: Sammenligninger. Jeg legger derfor denne felt-modellen frem som grunnlags-teori for grunn-stoffenes funksjon og systematikk med variabler i grunnstoff-lista. Nå har denne fått en logisk vitenskaps-teori å stå på.

At årsak og virkning er rekkefølger som virker som fysisk som tilpasning, som burde være det samme om det er riktig som bevissthetens sammenlignings-prosess for dette. Sammenligningen og tilpasningen skal stemme overens. Foruten at bevisstheten selv er et operasjons-styrke-felt, en kontinuitet-sammenligning, så er hele bevisstheten en sammenlignings-funksjon, sammenlignings-prosess.

Stillbilde-sammenligning av før, nå, etter, er umulig. Forståelse av innholdet i et stillbilde er umulig uten sammenligning. Det betyr at oppfattelsen må sammenligne og oppfatte retninger, behov, som oversikt-orientering, forståelsen; som betyr graden lik med; er-lik! For våre behovs-endringer, følelses-endringer, sinns-stemninger, sansning, og grader husk og fysiske påvirkninger. Indre-ytre-verden byttes med samme kontinuitets-funksjon.

En logisk differensierende differensial-funksjon, uten begrep som konkret, abstrakt, ånd, materie, bevissthet, liv eller ikke. De oppstår eller forgår ut fra differensierings-prosessen. Mengden virkning, energi, er den samme. Vi er endrings-funksjoner. Vi tror vi kjenner til noe bedre fordi vi gir noe et navn, gjenkjenner noe, peker til noe. Men det gjør vi ikke før vi kjenner til funksjonene.

Funksjonene har en balanse for briste eller bære i utviklingen fra tilstand til tilstand. Inkludert bevissthets-prosesser.

Funksjonelt er våre begrep oftest et selv-bedrag. At noe er forklart ved benevnelse, gjenkjennelse, uten funksjons-grunn.

Boka: Forandringskraften 1994, tittel NasjonalBiblioteket er KAMOS - Forandringskraften kan du besøke selv: Klikk på Bok Under:

© Copyright Kamos-Differensialkraften